Min første blogg post 😀
Hei alle sammen!
Bakgrunnen for bloggen min er at jeg er lei av å gjemme meg og være taus om mine egne utfordringer. For sannheten er den at det nok for meg har vært noe av problemet at jeg faktisk har gjemt meg og ikke snakket om det.
Jeg er en dame på 34 år, verdens heldigste alenemamma til en gutt på 5 år og jobber som sykepleier! Livet er bra men i overkant tungt, og da mener jeg tungt som i fysisk tungt. Vekta har bikka over tresiffret tall og formen er utrolig dårlig.
Mange vil nok si at da er det bare å ta seg sammen og slanke seg, men tro meg jeg har slanket meg flere ganger enn jeg klarer å huske. Å jo da vekta går ned, det er ikke der den største utfordringen er, det er å holde vekta nede. Slankekurer hvor jeg har sultet meg, spist bare salat, slanke piller og pulvershaker har med jevne mellomrom vært en del av livet. Men hver gang har jeg gått opp mer enn jeg i utgangspunktet har gått ned. En så kalt jojo-slanker har jeg absolutt vært.
Dette har vært tabu å snakke om, altså veldig mange snakker om ulike vidunder kurer de går på men ingen snakker om tiden etter, ukene, månedene og årene.Hos de fleste går det opp igjen. Min måte å takle det på har vært med selvironi og spøk i forhold til kropp og vekt. Ignorert at klærne har blitt trangere og prøvd å lure meg selv rett og slett. Selvfølelsen har sakte men sikkert gått nedover i takt med at vekta har gått opp. Et påklistret smil og et tilsynelatende godt humør har ofte vært en «forkledning». Overvekt er vanskelig å snakke om, det er vanskelig når andre folk tar det opp med oss (i alle fall opplever jeg det sånn), men hvorfor skal det være tabu å snakke om? Hvorfor har vi bare fokus på kiloene, hvor mye må vi gå ned for at livet skal bli bra, eller perfekt som mange av oss streber etter? Er det virkelig kiloene som er det som teller? Nei har jeg endelig kommet frem til! Og DET er befriende. Fokuset mitt er nå på livsstil og helse. Hvordan skal jeg komme i bedre form og forbedre helsen min slik at jeg kan være der og følge opp sønnen min? Det er mitt mål å få bedre form og helse sånn at jeg kan være der for sønnen min! 💚
For ca to år siden tok jeg kontakt med fastlegen min og tok opp dette ubehagelige temaet om overvekt! Å vet dere hva? Han lyttet, spurte om jeg følte jeg hadde prøvd alt og nå trengte hjelp og veiledning til å få bedre helse og en letter hverdag. Og han mente det kunne være lurt å få informasjon om hvilke muligheter som finnes. Henvisning ble sent til Ullevål, men så flytta jeg til Røyrvik midt oppi dette så henvisninger o.l tok tid! Etter informasjon i Namsos ang operasjon, noe jeg overhode ikke vurderte som et første alternativ, henviste den nye fastlegen meg til St.Olavs hospital. Snakk om å bli møtt med forståelse og informasjon! Blodprøver ble tatt for å se hvordan kroppen takler nåværende overvekt og på et forkurs på sykehuset fikk vi informasjon om det å ha overvekt, årsaker og hvilke tilbud som finnes! Informasjon er GULLVERDT!!! Etter egensamtale med lege på overvektsklinikken var beste alternativ for meg ett opplegg med opphold på LHL-klinikken på Røros! Å her er jeg nå, og oppdateringer og informasjon om dette kommer sener!
#husk du er god nok som du er! Vær snill med deg selv! Ta deg tid til deg selv! Å be om hjelp er ingen skam ❤️
