Ny uke er i gang😄

En ny uke er i gang og for å si det sånn var forrige uke bare litt lett oppvarming! Mandag morgen startet som vanlig med frokost og gå tur opp til hovedsentret. En times tid med veiledning i forhold til vår tidsbruk i hverdagen og hvor vi skal gå herfra. Rolig og fint….så var det gymsaltime! Gøy tenkte jeg da jeg så et par basketballer ligge fremme! Ikke helt det vi skulle gjøre for å si det sånn…Etter en anderledes og gøyal oppvarming blir det laget 5 ulike stasjoner med øvelser, som går på utholdenhet og kondisjon. Ikke så ille tenkte jeg optimistisk! Påenget er jo at vi skal være optimistiske og fokusere på hva greier jeg. Finn deres eget tempo hvor dere kan holde samme tempo i tre minutter sa de. Oh yeah! Første øvelse ga jeg sånn ca 120 % fikk ut masse aggresjon med en 4 kg ball og knebøy ble gjennomført. Pusha meg selv max! Stolt! Øvelse to skulle jeg gå eller jogge frem og tilbake med en basketball. Tar ballen og prøver å jogge…IKKE sjans! Låra dirra så sykt mye at å gå raskt var eneste utvei! Når og hvor forsvant lårmusklene mine??? Måtte bare le av meg selv på de neste øvelsene, mens jeg pusha meg selv gjennom. Utrolig god følelse etter en times trening, selv om lårene var helt ødelagt resten av dagen😉 som jeg sa til noen av de andre: vi er støle nå, men vi kan trøste oss med det at i morgen er det værre! 😂

Tirsdag var litt roligere, gruppen min hadde kjøkkentjeneste frem til lunch. Å det var jammen meg bra for snakk om å være støl i beina!! Lærerikt var det også, å jammen har jeg taket på å lage knekkebrød! Men dagen var ikke over etter lunch. Introduksjon spinning stod på timeplanen…..ja ja tenkte vi, lære å stille inn syklene å prøve de litt. Jo da vi lærte det også, men treningsøkt ble det. Det er to år siden sist jeg var på en spinningtime. Myke joggesko er ikke å anbefale, savna sykkelskoa mine skikkelig, så måtte ringe hjem til mamma å få henne til å sende de nedover!

Etter innstillinger på syklene var timen i gang, og lårene værket etter gårdagens trening, rompa verket etter kort tid, svetten rant og teknikken hadde jeg på ingen måte inne lenger. Men jeg bet tenna sammen og gjorde en sikkelig innsats, og pusha meg selv utover det som var «behagelig» (ingen ting er behagelig når man er så støl i beina), men jeg gjennoførte. Ser på det som en seier for meg selv, jeg ga ikke opp! Etter middagen ble det restitusjon i bassenget, aller mest i boblebadet da i håp om at beina ble bedre. Trøsta er at jeg kjenner jeg er i litt bedre form enn da jeg kom hit. Noe positivt skjer med kroppen helt klart!

Dagen i dag har vært tung, måtte krangle med meg selv for å greie å stå opp i dag. Aller helst ville jeg bare ligge i senga hele dagen og sove. Kroppen er sliten og hodet er sliten, og jeg sliter litt med å sovne på kvelden. Det har jeg gjort siden jeg kom hit, men det begynner å bli riktig irriterende. Men satser på at det går seg til.

Vi hadde kostholdsveiledning i dag og det ble en aldri så liten realitetssjekk for min del. Ernæring og kostholdsanbefalinger kjenner jeg jo til fra min utdanning, men har ikke vært bevisst mine valg i det daglige. I dag ble jeg det, og det var ganske tøft. Visuelt se hvor mye sukker det er i mat og drikke, høre hva har det gjort med kroppen min. Rettere sagt, hva har JEG gjort med kroppen min? Hvorfor har jeg tatt de valgene jeg har tatt og utsatt kroppen og helsen min for alt dette unyttige og usunne kostholdet? Helt klart at her må det en endring til. Som jeg har skrevet tidligere, så har jeg ikke det sammen salt og søt suget lenger, men i kveld kjente jeg på det at jeg hadde veeeldig lyst på sjokolade! Men jeg tok en kopp te i stede uten sukker. Her er det helt greit å unngå å kjøpe/spise usunneting. Men kjenner på hvordan det kan bli hjemme. Hvordan skal jeg unngå fellene som å småspise på kveldene? Opprydding i skapene hjemme står øverst på lista over ting som må ordnes når jeg kommer hjem. Er ikke i tvil om at jeg ikke kan ha snacks og godis hjemme i allefall. I tillegg må jeg nok sette på alarm på mobilen for å minne meg selv på å spise regelmessig, spesielt å få inn mellommåltidene. De er så lette å glemme av i mellom alt annet. Jeg må legge planer for ting til jeg kommer hjem. Både i forhold til lunch og middagsplanlegging på ukesbasis, slik at jeg kan hovedhandle en gang i uka, og unngå å handle når jeg er sliten og sulten. Forberedelser er nok viktig for meg, å sette plan for aktivitet og trening for uka, men realistiske planer!

Som sagt, dette er ingen quick fix, det handler om en livsvarig endring! Selvfølgelig kan man ta en sjokoladebit en gang i blant, eller et kakestykke, men ikke hele plata eller hele kaka! Men mest av alt handler nok dette om, for min del i alle fall, hvordan jeg bruker maten og godis i forhold til følelser. Jeg må få kontroll på min impulsspising, trøste spising og det å spise for å feire. Utrolig hvor mye følelser styrer spisevanene mine. Ikke bare med tanke på når jeg spiser men også hva jeg spiser. Her tror jeg nok det er flere som har utfordringer. Hvorfor feirer man med feilmat og godis? Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg er klar for å ta opp kampen! Jobben må gjøres også etter jeg kommer hjem, og det er litt skremmende å tenke på at da er det bare meg selv det henger på. Jeg må skape systemet i min hverdag.

Dette skal jeg greie folkens! For min egen del! Jeg må lære meg å fokusere på det gode valgene jeg tar, ikke alt kan være perfekt med engang. Begynner å flytte små stein først, så vil resultatene komme etter hvert. Må lære meg å bli litt mer tålmodig når det gjeler endringer, ta en ting av gangen og ikke tro at alt et topp fra dag en. Virkeligheten er jo ikke helt sånn at alt kan være perfekt hele tiden. Å dessuten er jeg super heldig som får være her sammen med en helt utrolig fantastisk flott gjeng. Vi er alle forskjellige, har forskjellig bakgrunn, bagasje og alder, og det er helt greit. Toleranse og forståelse er viktig generelt i livet, uansett hva og hvem det måtte gjelde. Absolutt noe alle burde tenke litt mer på i hverdagen. Vær snille med hverandre og ta vare på hverandre. Gi hverandre støtte i stede for å dømme. Kanskje er den som fortjener din støtt minst, den som faktisk trenger det mest. Livet er nå og vi har bare en sjanse, så bruk den godt.

På toppen av det hele har jeg endelig fått meg en «storesøster» under dette oppholdet! Vi har det mye gøy sammen og hun skremmer meg halvt i hjel rett som det er, når hun kommer som et snikende ullteppe😄 Du vet hvem du er og du er super! Takk for mye god latter og støtte!

Ønsker alle en fortsatt flott uke! Takk for at nettopp DU stakk innom bloggen min, det setter jeg stor pris på! Del gjerne bloggen videre, kanskje er det noen som trenger oppmuntring til endring😄