Grine dag

Dårlig dag i dag…..Fra klokka ringte i dagtidlig hadde jeg lyst til å hive den ut gjennom vinduet, da mener jeg bokstaveligtalt igjennom vinduet, og bli i senga. Undskyldningene for å bli i senga kom rullende som på en perlesnor.

Tunge tanker i dag og det gjorde alt annet enda tyngre. Gråten satt helt øverst i halsenhele dagen! Det har liksom ikke spilt noen rolle hva folk har sagt, bare at de har snakket til meg, på gråten har jeg vært uansett. Flere ganger gått inn på do å grini. En av de andre spurte om jeg skulle hjem i helgen, det var nok til at jeg bare måtte gå en tur på do, og la tårene renne. Vi hadde spinning rett før lunch i dag,  jeg gråt inn i håndklede mitt mens jeg sykla som faan.  Gi meg skulle jeg i alle fall ikke! Styggen på ryggen har vært tilstede hele dagen! Og jeg klarer ikke helt sette fingeren på hvorfor jeg griner. Det igjen gjør at jeg føler meg enda dårligere. Jeg er utrolig heldig som får være med på dette opplegget, det er flotte folk jeg er her sammens med….lengter litt etter junior ja men det er ikke der skoen trykker.

Jeg er nok sliten både fysisk og psykisk akkurat no. Kostholdsutfordringer når jeg kommer hjem opptar en del plass i tankene. Hvordan skal jeg unngå fellene når jeg kommer hjem, jeg har jo ikke klart det tidligere, for da hadde jeg ikke vært her. Hvorfor skulle jeg klare det nå? Fristelser vil alltid være der rundt meg i butikker, hos venner/familie, hvordan vil jeg klare å ta de gode valgene hjemme? Nok en gang har jeg det veldig travelt med å få alt på plass. Alt skulle vært tipp topp fra i går og jeg 30 kg lettere til jeg reiser hjem om 1 1/2 uke….men det er jo ikke helt sånn det fungerer.

Så okay, jeg hadde ingen bra dag i dag. Men tross at jeg hadde lyst til å bare bli i senga, kom jeg meg opp og dro opp på sentret å fulgte programmet for dagen. Det ble mye grining på do mellom slagene, men jeg var tilstede og gjennomførte de tingene jeg skulle gjennomføre. I min egenstyrte tid i dag satt jeg meg i mørket og så på stjernetaket mens jeg hørte musikk og tårene fikk renne. Det hjalp litt. Litt tid for meg selv, uten å prøve å analysere alt og tenke på alt på engang. Når jeg sykla hjem etter middag, kunne jeg ha dratt innom butikken og handla meg noe snacks og snop, men jeg tok et valg og droppa det. I stede dro jeg hjem, la meg under dyna og så noen episoder av en dramaserie, etterfulgt av en times søvn. Da jeg sto opp følte jeg meg bedre og mer optimistisk.

Kjennes nesten som jeg har vært igjennom en sorgprosess i forhold til mitt forhold til mat. Egentlig kjennes det ganske rart for jeg spiser jo faktisk mere nå enn jeg har gjort tidligere, men jeg spiser anderledes enn hva jeg er vant til. De gode valgene i hverdagen, jeg kan spise utrolig mye grønnsaker/frukt og dipp før jeg kommer opp på samme kaloriantall som det er i en muffins eller 50 gram melkesjokolade. Logikken i forhold til hva som fyller magen mest er jo lett.

Er du en av di som trenger en endring i livet ditt, vil jeg bare si at tunge dager kommer, absolutt! Det er greit å kjenne en type sorg i prosessen, ikke tro det er noe galt med deg for det. Vi er forskjellige, vi reagerer ulikt på endringer og på prosessen vi er igjennom. Si til deg selv at du er god nok som du er, for det er du! Gi deg selv ros for de gode valgene du tar i hverdagen i stede for å fokusere på de tingene du ikke greide å gjennomføre, eller den treningen du ikke tok eller den sjokoladen du ikke greide å motstå. I dag gjennomførte jeg de tingene som stod på timeplanen, det gir jeg meg selv et klapp på skulderen for! ❤️👏

Investeringen jeg gjør nå er i mitt eget liv og min egen helse! Overhør styggen på ryggen! Du kan ikke endre på alt på en dag. Begynn i det små, alle kan vi gjøre en ting bedre i dag. Gå til butikken/jobb/barnehage. Da har du gjort en fysisk aktivitet i dag! Klapp deg selv på skulderen for det! Ta sykkelen istede for bilen et par dager i uka, bytt ut seterrømmen med kesam på lørdagstacoen. Små steg i riktig retning! De vi oftest er mest kritiske til, er oss selv. Selv om jeg vet og erfarer at dette ikke er en quick fix kur, så må jeg minne meg selv på at det er en livslang endring i måten å tenke på og forholde seg til mat og aktivitet. I et samfunn hvor det blir mer og mer teknologi og stillesitting har vi blitt mindre og mindre aktive. Hvor aktive er barna våre i dag kontra det vi var? Tv, pad, data styrer mer og mer av hverdagene våre og våre barns hverdag. Min motivasjon nå er å bli et bedre forbilde for min sønn. Å lære han viktigheten av å være fysisk aktiv i et samfunn som blir mer og mer stillesittende. Jeg ønsker å bli en mamma som orker å være aktiv sammens med han! Det fortjener han og vet dere det fortjener også jeg!

Det er i motbakken det går oppover folkens! Jeg har hatt en dag på bunn, nå starter jeg på oppoverbakken igjen!

Riktig god helg til alle og en hver 😊