Grine dag

Kathe-Alice Wik Ukategorisert 0 Comments

Dårlig dag i dag…..Fra klokka ringte i dagtidlig hadde jeg lyst til å hive den ut gjennom vinduet, da mener jeg bokstaveligtalt igjennom vinduet, og bli i senga. Undskyldningene for å bli i senga kom rullende som på en perlesnor.

Tunge tanker i dag og det gjorde alt annet enda tyngre. Gråten satt helt øverst i halsenhele dagen! Det har liksom ikke spilt noen rolle hva folk har sagt, bare at de har snakket til meg, på gråten har jeg vært uansett. Flere ganger gått inn på do å grini. En av de andre spurte om jeg skulle hjem i helgen, det var nok til at jeg bare måtte gå en tur på do, og la tårene renne. Vi hadde spinning rett før lunch i dag,  jeg gråt inn i håndklede mitt mens jeg sykla som faan.  Gi meg skulle jeg i alle fall ikke! Styggen på ryggen har vært tilstede hele dagen! Og jeg klarer ikke helt sette fingeren på hvorfor jeg griner. Det igjen gjør at jeg føler meg enda dårligere. Jeg er utrolig heldig som får være med på dette opplegget, det er flotte folk jeg er her sammens med….lengter litt etter junior ja men det er ikke der skoen trykker.

Jeg er nok sliten både fysisk og psykisk akkurat no. Kostholdsutfordringer når jeg kommer hjem opptar en del plass i tankene. Hvordan skal jeg unngå fellene når jeg kommer hjem, jeg har jo ikke klart det tidligere, for da hadde jeg ikke vært her. Hvorfor skulle jeg klare det nå? Fristelser vil alltid være der rundt meg i butikker, hos venner/familie, hvordan vil jeg klare å ta de gode valgene hjemme? Nok en gang har jeg det veldig travelt med å få alt på plass. Alt skulle vært tipp topp fra i går og jeg 30 kg lettere til jeg reiser hjem om 1 1/2 uke….men det er jo ikke helt sånn det fungerer.

Så okay, jeg hadde ingen bra dag i dag. Men tross at jeg hadde lyst til å bare bli i senga, kom jeg meg opp og dro opp på sentret å fulgte programmet for dagen. Det ble mye grining på do mellom slagene, men jeg var tilstede og gjennomførte de tingene jeg skulle gjennomføre. I min egenstyrte tid i dag satt jeg meg i mørket og så på stjernetaket mens jeg hørte musikk og tårene fikk renne. Det hjalp litt. Litt tid for meg selv, uten å prøve å analysere alt og tenke på alt på engang. Når jeg sykla hjem etter middag, kunne jeg ha dratt innom butikken og handla meg noe snacks og snop, men jeg tok et valg og droppa det. I stede dro jeg hjem, la meg under dyna og så noen episoder av en dramaserie, etterfulgt av en times søvn. Da jeg sto opp følte jeg meg bedre og mer optimistisk.

Kjennes nesten som jeg har vært igjennom en sorgprosess i forhold til mitt forhold til mat. Egentlig kjennes det ganske rart for jeg spiser jo faktisk mere nå enn jeg har gjort tidligere, men jeg spiser anderledes enn hva jeg er vant til. De gode valgene i hverdagen, jeg kan spise utrolig mye grønnsaker/frukt og dipp før jeg kommer opp på samme kaloriantall som det er i en muffins eller 50 gram melkesjokolade. Logikken i forhold til hva som fyller magen mest er jo lett.

Er du en av di som trenger en endring i livet ditt, vil jeg bare si at tunge dager kommer, absolutt! Det er greit å kjenne en type sorg i prosessen, ikke tro det er noe galt med deg for det. Vi er forskjellige, vi reagerer ulikt på endringer og på prosessen vi er igjennom. Si til deg selv at du er god nok som du er, for det er du! Gi deg selv ros for de gode valgene du tar i hverdagen i stede for å fokusere på de tingene du ikke greide å gjennomføre, eller den treningen du ikke tok eller den sjokoladen du ikke greide å motstå. I dag gjennomførte jeg de tingene som stod på timeplanen, det gir jeg meg selv et klapp på skulderen for! ❤️👏

Investeringen jeg gjør nå er i mitt eget liv og min egen helse! Overhør styggen på ryggen! Du kan ikke endre på alt på en dag. Begynn i det små, alle kan vi gjøre en ting bedre i dag. Gå til butikken/jobb/barnehage. Da har du gjort en fysisk aktivitet i dag! Klapp deg selv på skulderen for det! Ta sykkelen istede for bilen et par dager i uka, bytt ut seterrømmen med kesam på lørdagstacoen. Små steg i riktig retning! De vi oftest er mest kritiske til, er oss selv. Selv om jeg vet og erfarer at dette ikke er en quick fix kur, så må jeg minne meg selv på at det er en livslang endring i måten å tenke på og forholde seg til mat og aktivitet. I et samfunn hvor det blir mer og mer teknologi og stillesitting har vi blitt mindre og mindre aktive. Hvor aktive er barna våre i dag kontra det vi var? Tv, pad, data styrer mer og mer av hverdagene våre og våre barns hverdag. Min motivasjon nå er å bli et bedre forbilde for min sønn. Å lære han viktigheten av å være fysisk aktiv i et samfunn som blir mer og mer stillesittende. Jeg ønsker å bli en mamma som orker å være aktiv sammens med han! Det fortjener han og vet dere det fortjener også jeg!

Det er i motbakken det går oppover folkens! Jeg har hatt en dag på bunn, nå starter jeg på oppoverbakken igjen!

Riktig god helg til alle og en hver 😊

Ny uke er i gang😄

Kathe-Alice Wik Ukategorisert 1 Comment

En ny uke er i gang og for å si det sånn var forrige uke bare litt lett oppvarming! Mandag morgen startet som vanlig med frokost og gå tur opp til hovedsentret. En times tid med veiledning i forhold til vår tidsbruk i hverdagen og hvor vi skal gå herfra. Rolig og fint….så var det gymsaltime! Gøy tenkte jeg da jeg så et par basketballer ligge fremme! Ikke helt det vi skulle gjøre for å si det sånn…Etter en anderledes og gøyal oppvarming blir det laget 5 ulike stasjoner med øvelser, som går på utholdenhet og kondisjon. Ikke så ille tenkte jeg optimistisk! Påenget er jo at vi skal være optimistiske og fokusere på hva greier jeg. Finn deres eget tempo hvor dere kan holde samme tempo i tre minutter sa de. Oh yeah! Første øvelse ga jeg sånn ca 120 % fikk ut masse aggresjon med en 4 kg ball og knebøy ble gjennomført. Pusha meg selv max! Stolt! Øvelse to skulle jeg gå eller jogge frem og tilbake med en basketball. Tar ballen og prøver å jogge…IKKE sjans! Låra dirra så sykt mye at å gå raskt var eneste utvei! Når og hvor forsvant lårmusklene mine??? Måtte bare le av meg selv på de neste øvelsene, mens jeg pusha meg selv gjennom. Utrolig god følelse etter en times trening, selv om lårene var helt ødelagt resten av dagen😉 som jeg sa til noen av de andre: vi er støle nå, men vi kan trøste oss med det at i morgen er det værre! 😂

Tirsdag var litt roligere, gruppen min hadde kjøkkentjeneste frem til lunch. Å det var jammen meg bra for snakk om å være støl i beina!! Lærerikt var det også, å jammen har jeg taket på å lage knekkebrød! Men dagen var ikke over etter lunch. Introduksjon spinning stod på timeplanen…..ja ja tenkte vi, lære å stille inn syklene å prøve de litt. Jo da vi lærte det også, men treningsøkt ble det. Det er to år siden sist jeg var på en spinningtime. Myke joggesko er ikke å anbefale, savna sykkelskoa mine skikkelig, så måtte ringe hjem til mamma å få henne til å sende de nedover!

Etter innstillinger på syklene var timen i gang, og lårene værket etter gårdagens trening, rompa verket etter kort tid, svetten rant og teknikken hadde jeg på ingen måte inne lenger. Men jeg bet tenna sammen og gjorde en sikkelig innsats, og pusha meg selv utover det som var «behagelig» (ingen ting er behagelig når man er så støl i beina), men jeg gjennoførte. Ser på det som en seier for meg selv, jeg ga ikke opp! Etter middagen ble det restitusjon i bassenget, aller mest i boblebadet da i håp om at beina ble bedre. Trøsta er at jeg kjenner jeg er i litt bedre form enn da jeg kom hit. Noe positivt skjer med kroppen helt klart!

Dagen i dag har vært tung, måtte krangle med meg selv for å greie å stå opp i dag. Aller helst ville jeg bare ligge i senga hele dagen og sove. Kroppen er sliten og hodet er sliten, og jeg sliter litt med å sovne på kvelden. Det har jeg gjort siden jeg kom hit, men det begynner å bli riktig irriterende. Men satser på at det går seg til.

Vi hadde kostholdsveiledning i dag og det ble en aldri så liten realitetssjekk for min del. Ernæring og kostholdsanbefalinger kjenner jeg jo til fra min utdanning, men har ikke vært bevisst mine valg i det daglige. I dag ble jeg det, og det var ganske tøft. Visuelt se hvor mye sukker det er i mat og drikke, høre hva har det gjort med kroppen min. Rettere sagt, hva har JEG gjort med kroppen min? Hvorfor har jeg tatt de valgene jeg har tatt og utsatt kroppen og helsen min for alt dette unyttige og usunne kostholdet? Helt klart at her må det en endring til. Som jeg har skrevet tidligere, så har jeg ikke det sammen salt og søt suget lenger, men i kveld kjente jeg på det at jeg hadde veeeldig lyst på sjokolade! Men jeg tok en kopp te i stede uten sukker. Her er det helt greit å unngå å kjøpe/spise usunneting. Men kjenner på hvordan det kan bli hjemme. Hvordan skal jeg unngå fellene som å småspise på kveldene? Opprydding i skapene hjemme står øverst på lista over ting som må ordnes når jeg kommer hjem. Er ikke i tvil om at jeg ikke kan ha snacks og godis hjemme i allefall. I tillegg må jeg nok sette på alarm på mobilen for å minne meg selv på å spise regelmessig, spesielt å få inn mellommåltidene. De er så lette å glemme av i mellom alt annet. Jeg må legge planer for ting til jeg kommer hjem. Både i forhold til lunch og middagsplanlegging på ukesbasis, slik at jeg kan hovedhandle en gang i uka, og unngå å handle når jeg er sliten og sulten. Forberedelser er nok viktig for meg, å sette plan for aktivitet og trening for uka, men realistiske planer!

Som sagt, dette er ingen quick fix, det handler om en livsvarig endring! Selvfølgelig kan man ta en sjokoladebit en gang i blant, eller et kakestykke, men ikke hele plata eller hele kaka! Men mest av alt handler nok dette om, for min del i alle fall, hvordan jeg bruker maten og godis i forhold til følelser. Jeg må få kontroll på min impulsspising, trøste spising og det å spise for å feire. Utrolig hvor mye følelser styrer spisevanene mine. Ikke bare med tanke på når jeg spiser men også hva jeg spiser. Her tror jeg nok det er flere som har utfordringer. Hvorfor feirer man med feilmat og godis? Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg er klar for å ta opp kampen! Jobben må gjøres også etter jeg kommer hjem, og det er litt skremmende å tenke på at da er det bare meg selv det henger på. Jeg må skape systemet i min hverdag.

Dette skal jeg greie folkens! For min egen del! Jeg må lære meg å fokusere på det gode valgene jeg tar, ikke alt kan være perfekt med engang. Begynner å flytte små stein først, så vil resultatene komme etter hvert. Må lære meg å bli litt mer tålmodig når det gjeler endringer, ta en ting av gangen og ikke tro at alt et topp fra dag en. Virkeligheten er jo ikke helt sånn at alt kan være perfekt hele tiden. Å dessuten er jeg super heldig som får være her sammen med en helt utrolig fantastisk flott gjeng. Vi er alle forskjellige, har forskjellig bakgrunn, bagasje og alder, og det er helt greit. Toleranse og forståelse er viktig generelt i livet, uansett hva og hvem det måtte gjelde. Absolutt noe alle burde tenke litt mer på i hverdagen. Vær snille med hverandre og ta vare på hverandre. Gi hverandre støtte i stede for å dømme. Kanskje er den som fortjener din støtt minst, den som faktisk trenger det mest. Livet er nå og vi har bare en sjanse, så bruk den godt.

På toppen av det hele har jeg endelig fått meg en «storesøster» under dette oppholdet! Vi har det mye gøy sammen og hun skremmer meg halvt i hjel rett som det er, når hun kommer som et snikende ullteppe😄 Du vet hvem du er og du er super! Takk for mye god latter og støtte!

Ønsker alle en fortsatt flott uke! Takk for at nettopp DU stakk innom bloggen min, det setter jeg stor pris på! Del gjerne bloggen videre, kanskje er det noen som trenger oppmuntring til endring😄

Første dagene på Røros

Kathe-Alice Wik Ukategorisert 2 Comments

Første dagene på Røros har vær bra, spennende og litt overveldende. Mange nye mennesker å bli kjent med og man merker at man blir litt oversosialisert. Etter å ha trekt meg mer unna det siste året eller to, så blir det litt mye. Men vi har snakket om akkurat dette og vi er forskjellige, så her er det helt greit å trekke seg unna på eget rom på kveldene.

Første kvelden var det felles kveldsmat, og litt omvisning før vi ble kjørt til Moan gård hvor vi bor i leiligheter to og to. Det er to leilgheter som er for en person og jeg var heldig å fikk en av de.  Moan gård ligger 1.8 km fra LHL-rehabiliteringsentret. Vi går eller sykler opp dit hver dag, og hjem igjen på ettermiddagen/kvelden. Bare dette øker jo aktivitetsnivået betraktelig. Torsdagen startet vi med frokost på sentret, før det ble måling av høyde og vekt, samt midjemål ble tatt. Dette er jo litt nervepirrende spør du meg, men jeg synes det er greit å vite hva utgangspunktet mitt er for å se hvordan utviklingen blir. Vi trengte ikke selv å vite hva målene var, det var helt opp til hver enkelt. Men mine mål var følgende: høyde 1.67 (selv om jeg innbiller meg at jeg er 1cm lenger 😉) vekt: 129 kg!

Kiloene er skremmende, men på samme tid synes jeg kroppen er det som skremmer meg mest. For kroppen er virkelig ikke i form, den verker enkelte dager og er tung å bære på. Det er jo faktisk slik at en stor person kan være i fysisk bedre form en en som er liten. Dette handler jo om hvor godt man tar vare på kroppen og om man er i aktivitet. Så tenk mer på hvordan er kroppen og helsen min, fremfor hva sier vekta. Det kan være ulike grunner til at en person er stor/overvektig på samme måte som at det kan være ulike grunner til at noen er undervektig. Så folkens vær tolerange og snille med hverandre! Ikke døm hverandre bare ut fra hva du ser.  Vi lever i et samfunn hvor det er mye fokus på mobbing! Tenk over hvordan du selv er ovenfor andre, eller omtaler andre. Barna våre lærer av oss og det vi sier og gjør! Alle kan nok bli mere tolerange ovenfor andre mennesker.

Men tilbake til mitt opphold her! Etter veiing og måling, var det mellommåltid. Kom litt brått på da jeg ikke er vant til det fra før. En håndfull frukt eller grønt. Så ble det tid for målsettingssamtaler. Her hadde vi samtaler en og en med en av behandlerene på teamet vårt. Blant annet diskuterte vi hva som var mine utfordringer, mine mål og hva fokuset var. Dette var en tung samtale for meg. Det å si, de tingene jeg har mest utfordring med og hva dette gjør med meg, høyt til en annen person gjorde det veldig virkelig. Det handler ikke om kunnskap, men om hvordan få innarbeidet gode vaner og gode valg i hverdagen. Det at jeg er sykepleier gjør at skammen rundt det å være overvektig har vokst. Jeg burde vite bedre, jeg har jo kunnskapen og jobb messig er det greit å gi råd,  men hode henger ikke med på dette i praksis på hjemmebane. Så å få hjelp til å snu hode er nok et must for meg.

Etter samtalen min hadde jeg egendefinert tid, som jeg kunne gjøre hva jeg ville. I kjent stil heiv jeg meg over tredemølla og spinningsykkelen i 40 intensive minutter, med velviten om at vi hadde bassengtrening senere på dagen. Så når vi da hadde bassengtrening senere på dagen fikk jeg skikkelig strekk i legge. Å tro meg det var ikke å bare svømme rundt i bassenget, dette var skikkelig trening hvor puls og muskler fikk kjørt seg. Kjempe deilig etter på å sitte litt i boblebadet 😄

Etter middag gikk vi hjem og de fleste var nok slitne og tok en tidlig kveld. Dag tre var vi ute å gikk tur, og fikk sett litt av Røros. Litt småregn og kaldt var det, men vi kom fort i varmen på turen. Etter turen var det egntid for noen av oss mens samtalene fortsatte. Jeg valgte å sette meg i avslappingsrommet, i mørket og så på stjerne taket som skiftet farge. Overaskende avslappende å se på. Med ørepropper og rolig musikk fikk jeg slappet helt av. Også denne dagen var vi i bassenget men styrte opplegget selv. En god avsluttning på fredagkveld.

Nok en kveld var jeg sliten og hadde behov for å være for meg selv og reflektere over disse dagene og hvordan de har vært for meg. Kjenner jeg er spent på helga som kommer og vi har fri fra alt opplegg…..kommer søtsuget, vil jeg frotse i mat og godis eller vil jeg greie å holde kostplanen med faste måltider og mellommål?

Det kan være vanskelig å slutte med alt, og det er ikke det som er målet. Fokuset ligger ikke på alt som ikke er lov, det er ikke NEI mat som er fokuset her. Mindre salt, fett og sukker i helt vanlig norsk mat! Å det er overaskende greit! Med alt grønt og frukt vi spiser hverdag er ikke mitt søtsug så stort. Småspising og snavling som er min største utfordring, har heller ikke vært noe problem så langt når vi spiser ofte og får inn fruktsukker istede for rent sukker.

Var på butikken en tur i dag og det var helt greit å komme ut derfra med jordbær og div kroppsproduktet. For meg var det en liten seier og gå forbi brus/juice og iste uten å kjøpe det. Jeg er nok litt slavisk når det kommer til opplegget og rutiner her, så jeg prøver å unngå små utskeielser. Min så kalte feiring/kos i dag var å kjøpe meg et par nye plagg på Zizzi 😄 og det var faktisk nok.

Lørdagen ble rolig, hvor jeg og tre andre gikk litt rundt i sentrum her å titta oss rundt og shoppa litt. Etter lunch meldte hodepinen seg for fult og jeg slappet bare av frem til middag. Dagen hadde alikevel vært så rolig at jeg kjente jeg hadde behov for å ut i kveld, så noen av oss tok en gåtur i området rundt her.

En riktig god lørdag var det. Søndagen blir nok litt mer aktiv men roligere enn programmet fra mandag av 😄

God helg alle sammen! Del gjerne innleggene med kjente og ukjente. Jeg håper at dette kan hjelpe til forståelse, toleranse og som oppmuntring for andre!

Min første blogg post 😀

Kathe-Alice Wik Ukategorisert 0 Comments

Hei alle sammen!

Bakgrunnen for bloggen min er at jeg er lei av å gjemme meg og være taus om mine egne utfordringer. For sannheten er den at det nok for meg har vært noe av problemet at jeg faktisk har gjemt meg og ikke snakket om det.

Jeg er en dame på 34 år, verdens heldigste alenemamma til en gutt på 5 år og jobber som sykepleier! Livet er bra men i overkant tungt, og da mener jeg tungt som i fysisk tungt. Vekta har bikka over tresiffret tall og formen er utrolig dårlig.

Mange vil nok si at da er det bare å ta seg sammen og slanke seg, men tro meg jeg har slanket meg flere ganger enn jeg klarer å huske. Å jo da vekta går ned, det er ikke der den største utfordringen er, det er å holde vekta nede. Slankekurer hvor jeg har sultet meg, spist bare salat, slanke piller og pulvershaker har med jevne mellomrom vært en del av livet. Men hver gang har jeg gått opp mer enn jeg i utgangspunktet har gått ned. En så kalt jojo-slanker har jeg absolutt vært.

Dette har vært tabu å snakke om, altså veldig mange snakker om ulike vidunder kurer de går på men ingen snakker om tiden etter, ukene, månedene og årene.Hos de fleste går det opp igjen. Min måte å takle det på har vært med selvironi og spøk i forhold til kropp og vekt. Ignorert at klærne har blitt trangere og prøvd å lure meg selv rett og slett. Selvfølelsen har sakte men sikkert gått nedover i takt med at vekta har gått opp. Et påklistret smil og et tilsynelatende godt humør har ofte vært en «forkledning». Overvekt er vanskelig å snakke om, det er vanskelig når andre folk tar det opp med oss (i alle fall opplever jeg det sånn), men hvorfor skal det være tabu å snakke om? Hvorfor har vi bare fokus på kiloene, hvor mye må vi gå ned for at livet skal bli bra, eller perfekt som mange av oss streber etter? Er det virkelig kiloene som er det som teller? Nei har jeg endelig kommet frem til! Og DET er befriende. Fokuset mitt er nå på livsstil og helse. Hvordan skal jeg komme i bedre form og forbedre helsen min slik at jeg kan være der og følge opp sønnen min? Det er mitt mål å få bedre form og helse sånn at jeg kan være der for sønnen min! 💚

For ca to år siden tok jeg kontakt med fastlegen min og tok opp dette ubehagelige temaet om overvekt! Å vet dere hva? Han lyttet, spurte om jeg følte jeg hadde prøvd alt og nå trengte hjelp og veiledning til å få bedre helse og en letter hverdag. Og han mente det kunne være lurt å få informasjon om hvilke muligheter som finnes. Henvisning ble sent til Ullevål, men så flytta jeg til Røyrvik midt oppi dette så henvisninger o.l tok tid! Etter informasjon i Namsos ang operasjon, noe jeg overhode ikke vurderte som et første alternativ, henviste den nye fastlegen meg til St.Olavs hospital. Snakk om å bli møtt med forståelse og informasjon! Blodprøver ble tatt for å se hvordan kroppen takler nåværende overvekt og på et forkurs på sykehuset fikk vi informasjon om det å ha overvekt, årsaker og hvilke tilbud som finnes! Informasjon er GULLVERDT!!! Etter egensamtale med lege på overvektsklinikken var beste alternativ for meg ett opplegg med opphold på LHL-klinikken på Røros! Å her er jeg nå, og oppdateringer og informasjon om dette kommer sener!

#husk du er god nok som du er! Vær snill med deg selv! Ta deg tid til deg selv! Å be om hjelp er ingen skam ❤️

Hei, verden!

Kathe-Alice Wik Ukategorisert 3 Comments

Velkommen til min blogg! Dette innlegget er mitt første innlegg. Dette innlegget kan slettes via kontrollpanelet